Synkende skip eller mulighet og plikt til nytenking?
Norske stiftelser er en lite homogen masse. Det finnes likevel mange grupper av stiftelser som har én eller flere fellesnevnere. En slik gruppe er stiftelser som har til formål å dele ut penger av avkastningen, med egenkapital under en million kroner.
Utfordringen er lav avkastning
Utfordringen for en del stiftelser er lav avkastning og da liten eller ingen evne til å realisere stiftelsens formål. Dette har allerede dannet grunnlaget for en rekke saker hos Stiftelsestilsynet.
La meg ta et eksempel:
Egenkapital | 900 000 |
Bankrente | 1,5 % |
Årlig avkastning | 13 500 |
Årlig gebyr til Stiftelsestilsynet | 1540 |
Revisjonskostnad | 6000 |
Godgjørelse til styremedlemmer | 2000 |
Tillegg til egenkapitalen på 10 % | 1350 |
Tilgjengelig til utdeling | 2610 |
I mitt eksempel er det 2610 kroner igjen til å realisere stiftelsens formål. Styret må da vurdere om beløpet er nok til å ivareta stiftelsens formål på en rimelig måte. Noen formål er mindre kapitalkrevende og det kan tenkes at en slik sum er tilstrekkelig, på kort sikt. Andre formål er mer kapitalkrevende og det vil være urealistisk å ivareta formålet uten å ta grep. I vurderingen må du imidlertid ikke glemme at situasjonen kan være midlertidig.
Denne bloggen tar ikke sikte på å gi noen endelige svar, men er ment å vise til styrets plikter og mulige løsninger.
Handlingsplikten
Styrets vesentligste og overordnede oppgave er å sørge for at stiftelsens formål blir ivaretatt, jf. stiftelsesloven § 30. Styret må ta hensyn til at formålet i utgangspunktet skal realiseres både i et kortere og i et lengre tidsperspektiv.
Dersom avkastningen i kortere eller lengre perspektiv er for lav til å realisere stiftelsens formål, plikter styret å ta grep for å kunne realisere stiftelsens formål på en rimelig måte.
Handlingsalternativ
Nedenfor peker jeg ut noen løsningsalternativ stiftelser bør vurdere. Listen er ikke uttømmende, men den dekker noen naturlige alternativer. I vurderingen av ulike alternativ må styret identifisere særlige hensyn som gjør seg gjeldende i stiftelsen. De må også vurdere føringer som kan ligge i vedtektene.
Mange stiftelser har aldri hatt annen tilførsel av kapital, enn historisk tilført kapital. Styret bør alltid vurdere om stiftelsens kapital kan styrkes. For eksempel gjennom gaver, tildelinger eller lignende.
Utgangspunktet i tillegg til å skaffe inntekter, vil ofte være å vurdere om stiftelsen kan kutte kostnader. I mitt eksempel er det få kostnader å spare. Er det mulig å forhandle ned kostnader til revisjon? Er det mulig å redusere styrehonoraret?
Et sentralt hensyn i stiftelseslovens regler om styrehonorar er å verne om stiftelsens kapital. Hensynet får også betydning for andre kostnader styret kontrollerer.
For en stiftelse med under en million i kapital vil det sjelden være fornuftig å bruke mye tid og ressurser på å plassere midler andre steder enn i banken. Ett alternativ kan likevel være indeksfond, som historisk sett har levert høyere avkastning med lave kostnader. Et annet alternativ kan være å binde renten på det vesentlige av kapitalen.
Dersom det ikke er direkte regulert i vedtektene kan stiftelsen vurdere å samle midlene til formålsrealisering over to eller flere år og dele ut større porsjoner.
Dersom vedtektene begrenser styrets handlingsrom kan det være aktuelt å søke Stiftelsestilsynet om endring av vedtektene. Et av vilkårene for omdanning, er at stiftelsens kapital ikke er nok til å ivareta formålet på en bra måte
Et annet aktuelt alternativ er å fjerne eller endre bestemmelser som binder kapitalen, og slik gjøre det mulig å bruke av kapitalen. Mindre inngripende vil være å fjerne bestemmelser om å styrke egenkapitalen, i mitt eksempel ti prosent av avkastningen, som vil øke tilgjengelige midler med 1 350 kroner. Et slikt grep innebærer at stiftelsen prioriterer kortsiktig realisering av formålet, på bekostning av et lengre perspektiv. For mange vil det i realiteten innebære en form for planlagt avvikling.
Det er viktig at omdanningen av stiftelsen ikke skal gå lenger enn nødvendig. Den skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet. Dersom endringer av vedtektene ikke er tilstrekkelig, må styret vurdere mer omfattende tiltak.
Stiftelsestilsynet slår sammen stiftelser regelmessig når vilkårene er til stede, blant annet som følge av utilstrekkelig kapital. Det må i slike tilfeller finnes stiftelser med tilstrekkelig sammenfallende formål. Dersom stiftelsene hovedsakelig har likeartede formål, er de materielle vilkårene for sammenslåing mindre strenge enn ved mer ulike formål. Ved sammenslåing vil formålet videreføres i en form som etter forutsetningene har tilstrekkelig kapital.
Et mer drastisk tiltak enn sammenslåing vil være å oppheve stiftelsen. Styrets vurdering er da gjerne at skipet synker og at oppheving er det eneste alternativet for å realisere stiftelsens formål.
Ved oppheving skal kapitalen som er igjen etter at kreditorenes krav er dekket, brukes på en måte som samsvarer med stiftelsens formål eller et beslektet formål. Hvis dette ikke er mulig, skal kapitalen gå til et allmennyttig formål. Dette kan gjøres som utbetaling til en annen organisasjon, direkte til destinatar(mottaker) til enkeltprosjekter eller lignende. Avviklingsstyret vil være ansvarlig for å besørge at midlene forvaltes i tråd med avviklingsvedtaket.
Hva gjør Stiftelsestilsynet og hva kan du gjøre?
Vi mottar søknader fra stiftelser som har kommet til at de må gjøre noe. I noen tilfeller godkjenner vi søknaden. I andre tilfeller får stiftelsen avslag, og da ofte fordi stiftelsen etter vår vurdering har andre alternativer.
Vi får av og til tips om at en stiftelse ikke realiserer sitt formål. Da kontakter vi den aktuelle stiftelsen og ber om en redegjørelse. Vi forventer at styret har vurdert alternativene jeg har listet opp over, eller at de gjør slike vurderinger. I tilfeller der styret ikke oppfyller sin handlingsplikt, vil vi vurdere om det er grunnlag for å avsette styret.
Vår rolle er begrenset til legalitetskontroll. Innenfor de lovlige rammene av formålsrealisering og forvaltning av stiftelsen, har styret et vidt skjønn til å foreta de mest formålstjenlige disposisjoner.
Styremedlemmer i stiftelser må fortløpende vurdere om de ivaretar stiftelsens formål eller om det er behov for større eller mindre tiltak. Andre bør ta kontakt med styret dersom de mener det er behov for endringer i en stiftelse, alternativt kan de kontakte Stiftelsestilsynet.