Les mer om den nye skatteforvaltningsloven på Skatteetaten sine nettsider.
27.mai 2016 ble skatteforvaltningsloven vedtatt, og fra den dagen av, som det gjerne heter, var det ekstra god stemning hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Hva var det så vi gledet oss over?
Endring i bestemmelsene om taushetsplikt
Et stykke ut i loven finner vi kapittel 3 om taushetsplikt. Her er det endringer sammenlignet med tidligere lovverk. Utgangspunktet i taushetsbestemmelsene er selvsagt fortsatt det samme: Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold – som det heter i lovteksten.
Men så er det slik at denne taushetsplikten ikke er til hinder for utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter. I bokstav a og b under §3-3 heter det:
a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler.
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, lotteri, aksjeselskaper eller stiftelser, og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål.
Her er det nye vi gledet oss over. Skatteetaten har nå hjemmel til å dele sine data med offentlig myndighet som handhever lovgivningen for lotteri og for stiftelser. Det skulle bety Lotteritilsynet og Stiftelsestilsynet.
Kvalitetssikring av tilskuddsordninger
Det tredje omgrepet som vi gledet oss over er «tilskudd eller bidrag av offentlige midler» Ordningen med momskompensasjon til frivillige organisasjoner forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Og jeg må si det. Unntaket er slik at opplysninger bare kan gis ut fra Skatteetaten ved tjenstlig behov. Har vi ikke behov, hverken trenger vi eller skal ha opplysninger. Og de opplysninger som vi får ut fra tjenstlig behov skal vi bruke med vett og forstand.
Opplysninger fra Skatteetaten kan brukes til vårt kontroll og tilsynsarbeid, og til kvalitetssikring av de støtteordninger som vi er tillagt å administrere. Og så er det en oppside for både støttemottaker og tilsynsobjekt. Med nye opplysninger kan det hende at vi slipper å gjøre henvendelser, da opplysningene som vi ønsker oss er tilgjengelige allerede.
La meg ta et eksempel på kvalitetssikring: For momskompensasjon (generell del) går det milliardbeløp tilbake til frivillig-Norge. Kontonummeret er registrert i Frivilligregisteret, men ved søknad om momskompensasjon er det mulig å legge inn et nytt nummer. Og mange gjør det. Kanskje er det praktisk for oversikten sin del at grasrotmidlene og momskompensasjon kommer på ulike kontoer? Her ligger det en mulig risiko. Hvordan kan vi være sikre på at oppgitt konto tilhører søker og utelukke tastefeil eller noe annet? Med verifisering av hvem som eier kontoen kan vi eliminere denne risikoen.
Den nye skatteforvaltningsloven samordner regelverket og gjør det mer tilgjengelig for deg som bruker, og mer samordnet for oss som kontrollorgan.