Sist oppdatert

Beslagsforbud vil si at den som du skylder penger, ikke kan ta beslag i den del av dine midler som er gjort beslagsfrie. Det skal oppnevnes tillitsmann for midlene som blir gjort beslagsfrie. Den som eier midlene, vil bare rå over avkastningen fra midlene.

Beslagsforbud er et eksempel på en båndlegging. Stiftelsestilsynet kan, etter søknad, gjøre om, eller oppheve, en båndlegging.

Stiftelsestilsynet kan omdanne beslagsforbud

Stiftelsestilsynet kan omdanne beslagsforbud og vedta beslagsfrihet etter dekningsloven. Det er også Stiftelsestilsynet som oppnevner tillitsmann ved disponering av midler.

For båndlegging av pliktdelsarv gjelder særlige regler, se arveloven § 32.

Du kan søke om omdanning av et beslagsforbud, jf. dekningsloven § 3-5. Dette betyr at en endrer den bestemmelsen som ligger til grunn for beslagsforbudet. En endring kan for eksempel gå ut på at avkastning som omfattes av beslagsforbudet, blir gjort beslagsfri, eventuelt at beslagsforbudet blir opphevet.

Hvem kan søke om omdanning?

Det er den som eier midlene, som må søke om omdanning. Tillitsmannen kan selvsagt hjelpe til med å utforme og sende inn søknaden.

Søknaden skal inneholde:

  • opplysninger om bakgrunnen for at beslagsforbudet er vedtatt
  • uttalelse til søknaden fra oppretter av beslagsforbudet eller nærstående til oppretter (hvis mulig)
  • uttalelse fra tillitsmann
  • begrunnelse for at vilkårene for omdanning er oppfylt, jf. stiftelsesloven § 46 første ledd
  • opplysninger om søkerens nåværende økonomiske situasjon bekreftet med f.eks. utskrift av siste års selvangivelse

Bruk hjelpeskjema som sjekkliste ved søknad om oppheving av privat beslagsforbud.

Har du spørsmål? Se vår FAQ om beslagsforbud.