Hvert år kommer eldre stiftelser fram i dagen. De har ikke vært registrert i Stiftelsesregisteret, ukjent av tilsynsmyndighet, enten det nå er dagens Stiftelsestilsyn eller tidligere tiders Fylkesmann. Denne bloggen er om de som påstår seg «oppheva» - helt av seg sjøl.
Publisert ,

Jeg setter oppheva i hermetegn. Av og til kommer påstanden om at stiftelsen er «oppheva» – fordi: Midlene i stiftelsen er brukt opp, eller for de som har spesiell offentlig tilknytning Stiftelsen er sammenslått med annen offentlig virksomhet. Siste styre var en gang for mer enn 15 år siden, bankkonti veit ingen av lenger, og eiendommen som stiftelsen står som eier av drives nå av en annen organisatorisk enhet. Rett nok er det ikke noe styrevedtak om opphør, langt mindre at vedtaket ble sendt noe tilsynsorgan, behandla og vedtatt. Stiftelsen har, sies det, reelt opphørt å eksistere. Det kan være boligstiftelse som har smelta sammen med kommunal boligdrift, idrettsanlegg, boligstiftelse ved sykehus som er «overtatt» av sykehuseier, samfunnshus og menighetshus som ble organisert som en stiftelse.

Mon det – om stiftelsen har opphørt å eksistere. Stiftelsesloven i dag (gjeldende fra 2005), og den første loven (gjeldende fra 1982) setter og satte noen formalkrav til hvordan en stiftelse oppløses: Søknad med styrevedtak – avgjørelse fra tilsynsorgan.

Hva var praksis før 1982?

I 2002 ville Helsedepartementet ha vurdert om Det norske Radiumhospital (oppretta i 1932) fortsatt var å betrakte som en stiftelse. Lovavdelingen i Justisdepartementet vurderte saken. Uttalelsen finnes som JDLOV-2002-6792. Lovavdelingen skriver spesielt om Radiumhospitalet, og generelt om hvordan stiftelser kunne opphøre.

Lovavdelingen skriver at fra 1955 var det klar oppfatning om at kompetansen til å oppheve en stiftelse lå til Kongen, og at stiftelsens styre ikke hadde kompetanse til å oppløse stiftelsen. Gangen i en prosess var at styret fremmet en søknad, vedlagt styrets vedtak, deretter ble den sendt gjennom stiftsdireksjon eller fylkesmann til departementet, som fattet avgjørelse.

Altså: Styret må fremme en søknad om opphevelse. Og rette organ må ha fattet avgjørelse. Gangen i en oppheving før og etter 1982 er rimelig lik. Og –det er ikke avgjørende om vilkårene for oppheving var til stede eller ikke, slik at hvis en søknad hadde kommet hadde den blitt imøtekommet. Styret må fortsatt ha søkt, og rette organ avgjort.

Kan en stiftelse opphøre automatisk på et tidspunkt i og med at stiftelsens midler er brukt opp? Lovavdelingen mener det er ytterst tvilsomt at det er et automatisk opphør, uten vedtak og uten en form for likvidasjon.

Det siste som drøftes er innkorporering i offentlig virksomhet. Det offentlige kan tilføre en stiftelse store økonomiske bidrag, samordne driften med annen offentlig virksomhet (formålet for stiftelsen er fortsatt ivaretatt. Men – denne innkorporeringen er ikke opphørsgrunn. Det må fortsatt vedtak til.

Når vi treffer på «egenoppheva» stiftelser har vi tilstrebet det prinsipielle i Lovavdelingens vurdering. Når det ikke foreligger avgjørelse fra kompetent organ om oppheving er stiftelsen ikke oppheva – og vi vurderer saken derifra. Det ender gjerne med ett av to – enten et vedtak om oppheving – eller stiftelsen blir registrert, med de retter og plikter som følger med.