Det er ikke mange stiftelser med tilknytning til 1. verdenskrig, men det finnes noen der transport av varer er sentralt. 
Publisert ,

Denne måneden, den 11.november ble det markert at det er hundre år siden avslutningen av 1.verdenskrig. Etter 4 år var den første verdenskrigen til ende i 1918. Rundt seg på tribunen i Paris hadde den franske presidenten statsledere fra de krigførende landene, og eksempelvis i London deltok veteraner. (Joda, de finnes: De var ikke svært gamle i 1918, men de er det nå.) I Norge – som stod utenfor krigen – var det – naturlig nok ikke like store markeringer. I Stavern ble markeringen holdt i Sjømennenes minnehall – det nasjonale minnesmerke over krigsseilere i den norske handelsflåten som omkom under både første og andre verdenskrig.

Stiftelser med tilknytning til 1.verdenskrig er det ikke mange av. Det er noe annet med 2. verdenskrig – fangeleirer, radioposter, motstandsfolk og så videre. Eksemplene er langt flere. Det nøytrale Norge ble ikke direkte involvert i samme grad. Handelsflåten, og sjøfolkene tok belastningen det var å holde varetransporten i gang.

Stiftelser med tilknytning til varetransport

Nå nærmer vi oss stiftelsessektoren. Etter den første verdenskrigen utbetalte den britiske regjering til Norge den merfrakt britiske skip hadde tjent på å frakte kull til Norge. Dette såkalte Kullfraktoverskuddet ble etter krigen disponert av Stortinget. Noe av dette gikk til sjøfartsmuseer, og til sjømannshus i flere byer. Mandal Sjømannshjem ble oppført med bidrag fra Kullfraktoverskuddet, det samme i Arendal til sjømannshjemmet Havblik. Begge er stiftelser, i Mandal fortsatt med drift av sjømannshjem som formål.

Den andre tilknytningen har også å gjøre med varetransport. Aksjeselskapet Norsk Varekrigsforsikring ble opprettet i september 1914. Formålet med selskapet og forsikringsordningen var å tilby varekrigsforsikring til næringslivet. Etter krigsutbruddet var det svært kostbart eller umulig å få forsikret skip og last i det private markedet. Staten medvirket tungt, med 40 % reassuranse, og med en subsidiær garanti for selskapet.

Historien fortelles i boka Varekrig fra 1931. Nasjonalbiblioteket har den tilgjengelig på den elektroniske bokhylla.

Norsk Varekrigsforsikring opprettet flere stiftelser

Etter at krigen var over, og formålet på hell, opprettet aksjeselskapet Norsk Varekrigsforsikring flere stiftelser.

To av disse har i vårt årtusen blitt slått sammen med stiftelser med liknende formål; aktiviteter til naturvitenskapelige undersøkelser (Stavanger) og vitenskapelige undersøkelser i Nord-Norge og Arktis (Tromsø).

Tre av stiftelsene opprettet av Norsk Varekrigsforsikring har navnet til oppretter i seg. Den ene støtter forskning, undervisning, og andre aktiviteter innen forsikring ved NHH, den andre er til fremme av norsk sjørett og sjørettsforskning, og den tredje til fri vitenskapelig forskning, til støtte for studier og arbeid til fordel for norsk ervervs- og forretningsliv.

I den tredje, Norsk varekrigsforsikrings fond til fremme av norsk forretningsliv, er hukommelsen om vår nære fortid intakt. I 1974 ble vedtekter stadfestet, med henvisning tilbake til 1921. Siste vedtektsendring ble registrert i 2016, og fortsatt er det i vedtektene avsatt en million kroner. Beløpet er bandlagt til framtidig varekrigsforsikring. Representantskapet i Aksjeselskapet Norsk Varekrigsforsikring husket i 1921 godt på hvordan det hadde vært under krigen. Og senere styrer, og tilsynsorgan for alt jeg veit har fulgt oppretterviljen og latt bestemmelsen stå.