- Det er ikke spenningen flertallet av de med spilleproblem er ute etter, de vil flykte fra noe, sier en av Nordens fremste eksperter på spillproblematikk.
Publisert

Svenske Thomas Nilsson er psykolog, og var med å etablere Spelinstitutet i Sverige, med den første hjelpelinjen i Norden for spilleavhengige. Nilsson, Spilleavhengighet Norge og Hjelpelinjen besøkte de ansatte  i Lotteritilsynet i mai, for å snakke om problem med pengespill.

Pengespill er både underholdende og hyggelig for de fleste, men undersøkinger viser at mange tusen nordmenn mister kontrollen og får store problemer. Det går så langt at spillingen dominerer livet, og hvordan man tenker, føler seg eller oppfører seg.

– Rundt 70 prosent av de som får spilleproblemer bruker det som flukt fra traumer i livet. Det er den største gruppa av dem som bruker spill. De som søker spenning finnes, men det er kanskje bare 10-15 prosent, sier Nilsson.

– Det blir en god plass å være

I 2018 hadde Hjelpelinjen litt over 800 samtaler fra eller om spillere. Der sitter helsepersonell for å hjelpe menneske i krise eller deres pårørende. Daglig leder, Elisabeth Waage, forteller at spillere blant annet kjenner på skam og skyld. Noen har psykiske plager, andre fysiske. Noen isolerer seg og noen har tanker om å dø.

Elisabeth Waage i Hjelpelinjen forteller om alvorlige konsekvenser av spilleavhengighet.

Waage kjenner til at mange av de som har spilleproblemer bruker spill som en flukt fra noe.

– De flykter inn i noe annet. Det kan være fra ting i barndommen, ekteskapsproblem, noen kjeder seg, eller er triste og lei seg, forteller Waage.

–  Noen sier at når de sitter i spillbobla er de så veldig inne i den. Da forsvinner alt som er vondt og vanskelig. Det blir en god plass å være, på en måte.

I Norge finnes det 34 000 problemspillere, og 88 000 som står i fare for å bli det, viser Universitetet i Bergen sin befolkningsundersøkelse fra 2016.

Lill- Tove Bergmo, daglig leder i Spillavhengighet Norge,  forteller at mange av de med spilleproblemer har en hverdag med blant annet gjeldsproblematikk, bekymringer for fremtiden, brudd eller fortvilelse over å ha havnet i den situasjonen de er i.

Se hvordan spill påvirker hjernen: Hjernen på spill. 

Trodde ikke på det

Første gangen Thomas Nilsson møtte en med spilleproblemer trodde han ikke på det. En mann fortalte at han var avhengig av spill.

–  Det fantes ikke på kartet. Ikke i den akademiske verdenen.

Så så han tilfeldig med egne øyne hvordan den unge mannen stadig stod og spilte.

–  Det som endret alt var da jeg møtte familien hans. De fortalte om de negative konsekvensene. Da forstod jeg at dette er alvor. Der begynte mitt arbeid som behandler.

Dette var i 1987, og mye har skjedd siden den gang. Nilsson forteller at spillansvaret lenge var knyttet til spilleren.  At spilleren selv skulle løse problemet. I dag er løsningen tredelt. Man må se på spilleren, miljøet og spillet.

–  I dag har vi forstått at vi må regulere spill, innføre regler.  Hvordan skal en effektiv regulering se ut for å minske risikoen?

I arbeidet med dette har man visse risikofaktorer å se på.

–  Alder eller om noen i familien spiller har noe å si. Desto tidligere man begynner å spille, desto større er risikoen. Man kan også se på hvor tilgjengelige spill er, eller hurtighet, tiden det går mellom innsats og gevinst.

Likevel.

– Hva som gjør at noen får spilleproblem og noen ikke er et nobelprisspørsmål.

Les mer om spilleproblemer her.