Undersøkelsesplikt

Dersom den rapporteringspliktige avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det foretas nærmere undersøkelser. Terskelen er lav. Enhver indikasjon kan i utgangspunktet være tilstrekkelig.

Undersøkelser skal alltid gjennomføres dersom det blir avdekket forhold som avviker fra den rapporteringspliktiges kjennskap til kunden, og kundeforholdets formål og tilsiktede art, jf. hvitvaskingsloven § 25. Et eksempel kan være at transaksjoner ikke stemmer med det transaksjonsmønster som forventes på bakgrunn av mottatte opplysninger om kundeforholdets formål.

Hvitvaskingsloven § 25 stiller opp momenter knyttet til forhold i transaksjonen som alltid skal utløse undersøkelsesplikt:

• Transaksjonen synes å mangle et legitimt formål. Det kan for eksepmpel være et oppdrag hvor pengesummen skal gå frem og tilbake mellom ulike konti, at samme beløp går frem og tilbake mellom ulike institusjoner eller at en større sum splittes i flere mindre summer som samles igjen på en ny konto.
• Transaksjonen er usedvanlig stor eller kompleks. Dette kan eksempelvis dreie seg om gjennomføringen av en eller flere transaksjoner. Det kan også handle om foretakets eierstruktur eller andre store og komplekse forhold.
• Transaksjonen er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner. For eksempel at en kunde begynner å overføre midler av en viss størrelse eller med en viss hyppighet til utlandet, når kunden ikke har gjort dette før.
• Transaksjonen foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Rapporteringspliktige må håndtere slike tilfeller i tråd med hvitvaskingsforskriften § 4-9 bokstav c og § 4-10.
• Transaksjon som på annen måte har en uvanlig karakter.

Det er ikke gitt at det er ulovlige forhold selv om det foreligger en eller flere indikatorer. Formålet med indikatorlistene er ikke å utpeke situasjoner hvor det nødvendigvis er snakk om hvitvasking eller terrorfinansiering, men situasjoner som kan kreve ekstra oppmerksomhet.

Undersøkelsesplikten gjelder alle mistenkelige forhold den rapporteringspliktige kommer i befatning med. Den omfatter blant annet fremtidige, pågående og gjennomførte transaksjoner. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres mot mulig ny kunde eller som ledd i løpende oppfølging, skal det alltid vurderes om det er grunnlag for nærmere undersøkelser og rapportering. Rapporteringspliktige kan videre bli oppmerksom på mistenkelige forhold gjennom kontakt med kunden, hvor kunden oppfører seg mistenkelig, eller uttrykker seg om forhold som er ulovlige.