For arbeid som utføres for en stiftelse kan det utbetales honorar, eller «godtgjørelse» som er begrepet som brukes i stiftelsesloven.

Stiftelsesloven setter rammer for godtgjørelser/honorar i stiftelser

Godtgjørelse til styremedlemmer og andre verv er vanlig i de fleste organisasjonsformer, slik også i norske stiftelser. En rekke ulike modeller kan benyttes for å fastsette honoraret. Normal teori går ut på at honoraret bør reflektere arbeidsmengde, ansvar og kompetansekrav og være relativt til sammenlignbare verv. Mange vil også hevde også at honoraret reflekterer hvor attraktive personer en organisasjon kan tiltrekke seg. Arbeidet kan også gi verdi utover honoraret, i form av nettverksbygging, renommé, kompetanseheving og bransjeinnsikt. Det vil også kunne bidra til å skape verdi for organisasjoner og andre.

I stiftelsesloven § 40 er det inntatt følgende begrensning av godtgjørelsen:

 «Godtgjørelse til styremedlem, daglig leder​ eller annen ledende ansatt i en stiftelse skal stå i rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med vervet eller stillingen. Stiftelsestilsynet​ kan sette ned godtgjørelse som er urimelig høy. Godtgjørelse som er avtalt eller fastsatt i strid med første ledd, er ugyldig. Er godtgjørelsen ytet, skal den tilbakeføres stiftelsen.»

Vi vil redegjøre nærmere for hvem bestemmelsen omfatter, bestemmelsens innhold, oppfølgning og konsekvensen av å godtgjørelser i strid med bestemmelsen.

Hvem er omfattet av bestemmelsen?

Stiftelsesloven § 40 regulerer godtgjørelse til styremedlem, daglig leder og annen ledende ansatt i en stiftelse.

Det fremgår av forarbeidene at ledende ansatt i første rekke er ment å gjelde forretningsfører. Dette vil nok variere noe for de ulike stiftelser, i det innholdet i forretningsførers rolle varierer og utsagnet må etter vårt syn leses i sammenheng med den konkrete rollen.

Bestemmelsene omfatter også godtgjørelse til andre organ i stiftelsen, jf. stiftelsesloven § 36 siste ledd.

Hvem fastsetter godtgjørelsen?

Med mindre annet fremgår av vedtektene, er det styret som fastsetter egen godtgjørelse. Styret må vurdere godtgjørelsen i tråd med bestemmelsen i stiftelsesloven § 40 og de momenter som gjennomgås nedenfor. Godtgjørelsen må behandles på styremøte, vedtas og protokollføres, jf. stiftelsesloven § 31. Dersom godtgjørelsen er individualisert er man ikke habil i vurderingen av egen godtgjørelse.

Hva er en rimelig godtgjørelse?

Etter ordlyden i bestemmelsen skal godtgjørelsen stå i «rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med vervet eller stillingen». Det må gjøres en konkret vurdering med utgangspunkt i loven og vedtektene. Momenter i vurderingen er arbeidets karakter og omfang, ansvar rollen innebærer, stiftelsens formålsrealisering og ikke minst hvor bærekraftig den aktuelle godtgjørelsen er.

For noen stiftelser er godtgjørelser til styremedlemmer og andre direkte regulert i vedtektene. I disse tilfellene vil honoraret som utgangspunkt være gitt, men også i disse tilfellene kan spørsmålet bero på en tolkning av vedtektene og det må vurderes om den vedtektsfestede bestemmelsen er innenfor rammen av loven.

Et organ i eller utenfor stiftelsen kan være gitt kompetanse til å fastsette styremedlemmenes godtgjørelse, jf. stiftelsesloven § 36 (2) bokstav b).

Utover loven og eventuelt stiftelsens vedtekter er det ikke retningslinjer for godtgjørelse til styret eller andre verv eller stillinger i norske stiftelser. I noen tilfeller vil det være andre organisasjoner eller stillinger som kan tjene til sammenligning for den enkelte stiftelse og verv, ut fra stiftelsens art og virksomhet mv.

 

Arbeidets omfang tar utgangspunkt i de plikter som ligger til det aktuelle vervet. Stiftelser er svært ulike og pliktene må vurderes konkret for den enkelte stiftelse, selv om noen minimumsplikter vil gjelde samtlige.

Ulike verv og stillinger i ulike stiftelser innebærer et svært variert omfang på arbeidet. Styrevervet består i styremøter, inkludert forberedelser og etterarbeid, og det vil til dels være avhengig av hvilke interne eller eksterne støttefunksjoner som ivaretar stiftelsens forpliktelser, herunder regnskapsføring og eventuell oppfølgning av ansatte. I noen stiftelser er det også styret som utfører samtlige oppgaver, inkludert de administrative oppgaver. For mange slike verv føres det ikke timelister, men det vil ofte være mulig å gi estimater som kan gi utgangspunkter for å regne seg frem til timepriser som kan tjene til sammenligninger.

Det mest beskjedne omfanget av arbeid forekommer oftest i pengeutdelende stiftelser, som mottar relativt få søknader, og som har relativt få bilag til sine regnskap. I slike tilfeller vil også ansvaret normalt være helt begrenset, og et rimelig nivå av godtgjørelse vil være tilsvarende begrenset. I motsatt ende vil aktivitetsstiftelser med stor omsetning, betydelig kapital, mange ansatte og kreditorer gi grunnlag for langt høyere honorar.

Arbeidets omfang må følgelig vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I tillegg kommer arbeidets art, som i ulike grad vil kreve kompetanse som det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å betale for.

Ansvaret som medfølger av vervet er avhengig av den konkrete stiftelser. Styret har ansvar for en forsvarlig forvaltning av stiftelsen, herunder stiftelsens kapital, eventuelle ansatte, kreditorer og andre forpliktelser som eventuelt medfører et potensielt ansvar. Med «ansvar» sikter ordlyden først og fremst til forvaltningskapitalens størrelse og omfanget og arten av virksomheten. I en stor stiftelse med betydelig forvaltningskapital vil det med vervet følge et større ansvar enn i en stiftelse med moderat eller liten forvaltningskapital. Om det foretas aktiv eller passiv kapitalforvaltning vil også ha betydning og kan stille ulike krav til kompetanse til den som har vervet.

Et grunnleggende hensyn bak Stiftelseslovens regler om styregodtgjørelse er å verne om stiftelsens kapital. Forarbeidene (NOU 1998:7 s. 73) sier at: «Bestemmelsen har til formål å verne om stiftelsens kapital. En godtgjørelse som går ut over det nevnte nivået [rimelig], er i realiteten en utdeling som reduserer mulighetene for å realisere stiftelsens formål». Stiftelsen skal altså ha økonomisk evne til å betale ut godtgjørelsen uten at det går på bekostning av realisering av formålet. Momentet kan oppsummeres med at godtgjørelsen må være bærekraftig. Dette momentet er tillagt avgjørende vekt i de saker Stiftelsestilsynet og Stiftelsesklagenemnda har behandlet.

Stiftelser er ikke like. En ulikhet som skiller mange stiftelser er om de er opprettet med en større kapital, som skal forvaltes utelukkende for å dele ut penger til en bestemt gruppe mottakere. Dette kalles gjerne pengeutdelende stiftelser, og her er det et vesentlig moment hvorvidt stiftelsen forvalter denne mottatte kapitalen på en slik måte at man både på kort og lang sikt er i stand til å dele ut penger. I slike stiftelser vil forholdet mellom stiftelsens kapital og avkastning være av vesentlig betydning for hvilken godtgjørelse som kan ytes og det er trolig slike stiftelser det aktuelle sitatet fra forarbeidene primært er rettet mot.

Arbeidet i en pengeutdelende stiftelse består i å forvalte kapitalen, og i mindre stiftelser vil dette ofte bestå i relativt risikofri og passiv kapitalforvaltning hvor plassering i bank fortsatt er vanlig til tross for svært lav avkastning. Oppgavene til styret vil da være å behandle søknader og vurdere utdelinger, samt føre et regnskap som ofte består i svært få bilag. En stiftelse med liten kapital, få søknader og få utbetalinger vil være et ytterpunkt i form av minimalt arbeid og ansvar, mot andre stiftelser hvor disse oppgavene er langt mer tidkrevende, belagt med mer ansvar og man ofte i tillegg har en rekke andre oppgaver.

En annen gruppering av stiftelser er de som skal yte en tjeneste eller drive en virksomhet. Disse stiftelsene vil ha løpende inntekter og utgifter og kalles gjerne aktivitets- eller driftsstiftelser. For slike stiftelser vil ofte stiftelsens kapital gi lite grunnlag for å vurdere rimeligheten av godtgjørelser, og inntekter og utgifter vil være mer sentrale. Også her vil imidlertid være vesentlige om størrelsen på godtgjørelsen går ut over stiftelsens evne til å realisere formålet på kortere eller lengre sikt. Nåværende og budsjetterte inntekter vil kunne være et vesentlig moment, men pliktene kan være de samme om stiftelsen går godt eller dårlig, slik at flere forhold rundt stiftelsens økonomi og forvaltning må vurderes.

I hvilken grad styret arbeider for å realisere stiftelsens formål vil være et aktuelt moment å vektlegge. Det kan ses på som et selvstendig moment, eller som en nyanse av arbeidets omfang. I noen tilfeller vil stiftelsens realisering av formålet, eller mangel på dette være en direkte konsekvens av styrets arbeid. Om det ikke tas grep for å realisere stiftelsens formål vil det være et moment som taler for lavere godtgjørelse.

Rapport om godtgjørelser i norske stiftelser.

I februar 2017 publiserte Stiftelsestilsynet rapporten «Styrearbeid i norske stiftelser – nivå på kostnader og honorarer», basert på tall fra 2014-regnskapene.

Resultatet av undersøkelsen viser at det er svært mye frivillig arbeid i norske stiftelser. De fleste styrer (72 %) tar ikke honorar og gjør mye av jobben i stiftelsen selv. Av de som tar honorar, er nivået stort sett lavt, men det er store variasjoner. I noen få større stiftelser blir det betalt ut høye honorar, og det er andre høye kostnader.

Dette har etter vår vurdering sammenheng med at mange stiftelser fortsatt er relativt små. Størrelsen reflekterer i denne sammenhengen både egenkapital og utdelinger, samt også stiftelsenes kostnader. I det generelle bildet ser vi av undersøkelsen en klar sammenheng mellom størrelsen på stiftelsene og kostnadene, hvor godtgjørelse til styret er en slik kostnad.

Brukt med varsomhet vil undersøkelsen kunne gi veiledning med hensyn til å finne et rimelig nivå på styrehonorar, sammenlignet med andre norske stiftelser.

Når kan Stiftelsestilsynet gripe inn?

Stiftelsestilsynets utfører en legalitetskontroll – prøving av om Stiftelsens godtgjørelse er i tråd med stiftelsesloven § 40. Stiftelsestilsynet vurderer ikke om godtgjørelsene eller styrets organisering av arbeidet er hensiktsmessig, med mindre dette i seg selv er uforsvarlig.

Stiftelsestilsynet kan sette ned godtgjørelse som er urimelig høy. Det betyr at det er høy terskel for at Stiftelsestilsynet skal kunne gripe inn. I rettspraksis fremgår at «urimelig» er ment å rette seg mot godtgjørelser av en kvalifisert urimelig størrelse.

Vi kan også sette ned godtgjørelsen når godtgjørelsen er fastsatt eller regulert i vedtektene. Her vil imidlertid hensynet til oppretters vilje slå inn slik at det kun «er i de ekstraordinære tilfeller at det vil være aktuelt for Stiftelsestilsynet å gripe inn» jf. forarbeidene. Det betyr at det her er en høyere terskel for Stiftelsestilsynet å gripe inn.

Vi har i våre vurderinger og vedtak så langt blant annet lagt vekt på stiftelsens egenkapital, avkastning, kapitalforvaltning, utdelte midler (formålsrealisering), arbeidsomfang og ansvar. I stiftelser som har ansatte og omsetning vil dette også være momenter av betydning.

Det urimelige skal settes ned til et rimelig honorar

Dersom Stiftelsestilsynet finner at den utbetalte godtgjørelsen har vert urimelig høy skal den settes ned til det «tilsynet alt i alt finner er en rimelig godtgjørelse».

Stiftelsestilsynet må da gjøre en vurdering av hva som utgjør et rimelig og dermed også hensiktsmessig nivå på godtgjørelsen. Stiftelsestilsynet må foreta en skjønnsmessig vurdering på linje med den stiftelsen ved styret etter loven skal foreta. Momentene i vurderingen vil være de samme som når problemstillingen er om godtgjørelsen er urimelig, og utgangspunkt må tas i vedtektene og øvrige momenter.

Modell Stiftelsestilsynets kompetanse.

Stiftelsestilsynets kompetanse.

 

Foreldelse

Stiftelsestilsynet og Stiftelsesklagenemnda har lagt til grunn at foreldelsesfristen for et tilbakebetalingskrav etter § 40 startet å løpe fra datoen Stiftelsestilsynet fatter vedtak om nedsettelse. Fra dette tidspunkt er det den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år som løper, jf. foreldelsesloven § 2.

Hvem krever inn ulovlig utbetalt styrehonorar?

Godtgjørelser som er fastsatt i strid med loven vil være ugyldige. Hvis godtgjørelsen allerede er ytt, skal den føres tilbake til stiftelsen.

Det er stiftelsens styre som skal kreve inn honorar som skal tilbakebetales, om nødvendig gjennom et sivilt søksmål mot det enkelte styremedlem, jf. stiftelsesloven § 57 første ledd. Dersom styret ikke setter i gang en slik tilbakebetalingsprosess, må Stiftelsestilsynet vurdere om dette gir grunnlag for styreavsettelse etter stiftelsesloven § 29. Dette spørsmål har ikke blitt prøvd i saker som er behandlet til nå, i det styremedlemmene enten frivillig har tilbakebetalt, eller på grunnlag av andre forhold er avsatt og at det er et nytt styre som krever inn midlene.

Praksis

Anna og Morgan Juells fond og Anny Debora Amundsens minnefond.
Stiftelsesklagenemndas vedtak av 20.12.2019 i sak 2018/0117