Konsekvenser for stiftelser ved kommunesammenslåing

Det nærmer seg kommunesammenslåing i Norge. Da kommer helt sikkert spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for enkelte stiftelser. Dette kan være som følge av at formålet til en stiftelse er knyttet opp mot de geografiske grensene til en konkret kommune, kommunale organ har roller som valgorgan, eller stiftelsen på annen måte er knyttet til en kommune gjennom bestemmelser i vedtektene.

Denne problemstillingen er ikke direkte regulert i stiftelsesloven, og svarene er derfor ikke entydige. Der er likevel generelle synspunkter som også gjør seg gjeldende når problemstillingen kommunesammenslåing kommer opp.

Styret har ansvaret for å tolke vedtektene

En stiftelse er et selvstendig privat rettssubjekt som skal realisere et formål fastsatt av oppretter gjennom bestemmelser i stiftelsens vedtekter. Styret i stiftelsen er stiftelsens øverste organ, og som for andre tolkningsspørsmål som gjelder vedtektene, er det først og fremst styrets ansvar å tolke innholdet i den aktuelle bestemmelsen i vedtektene.

Det klare utgangspunktet for enhver tolkning av vedtektene vil være å finne ut hva som var oppretters intensjon med bestemmelsen på opprettelsestidspunktet for stiftelsen.

Dersom styret er usikker på hvordan vedtektene skal forstås, er det viktig å gå i dialog med oppretter for å forsøke å avklare hva som var intensjonen, dersom dette er mulig. Oppretter kan være en fysisk person eller en juridisk enhet. Dersom personen er død eller den juridiske enheten har opphørt eller er endret, må styret undersøke om det finnes personer som stod oppretter nær og som kan ha en oppfatning av hva oppretter mente om dette, jf. stiftelsesloven § 49.

For å unngå senere usikkerhet og diskusjon rundt forståelsen av vedtektene vil det, uavhengig av hvordan disse blir tolket, være viktig å dokumentere styrets diskusjoner og konklusjoner i saken, samt den kontakten som eventuelt har vært med oppretter eller personer som stod oppretter nær.

Når formålet er knytt til geografiske grenser i en kommune

Et spørsmål av særlig interesse er når det i formålet til stiftelsen er bestemt at virkeområdet for stiftelsen er innenfor de geografiske grensene til en kommune. Styret i stiftelsen må da ta stilling til hvordan vedtektene på dette punktet er å forstå med hensyn til oppretters intensjon. Det vil i utgangspunktet være to tolkningsalternativer:

1. De geografiske grensene for stiftelsen er ment å være uendret etter kommunesammenslåingen, dvs. holde på det geografiske området som gjaldt for stiftelsen (og den opprinnelige kommunen) før kommunesammenslåingen.
2. De geografiske grensene for stiftelsen er ment å være de til enhver tid gjeldende kommunegrensene for den sammenslåtte kommunen som den opprinnelige kommunen nå blir en del av, dvs. en faktisk utvidelse av virkeområdet til stiftelsen.

Uansett hvilke av de to tolkningsalternativene ovenfor styret faller ned på, vil det trolig være nødvendig å gjøre en språklig endring av vedtektene for å klargjøre hvordan vedtektene skal forstås etter kommunesammenslåingen. Mest typisk kan bruken av kommunenavn i vedtektene skape usikkerhet etter sammenslåingen da denne kommunen ikke eksisterer lenger, eller har fått nytt innhold.

Små eller store vedtektsendringer?

Så lenge styret bare endrer ordlyden i vedtektene i samsvar med det styret mener var oppretters opprinnelige intensjon (enten det er alternativ a eller b ovenfor), vil vedtektsendringen bare innebære en presisering. Endringen vil da ikke være kontroversiell, og kan gjennomføres etter de mindre strenge vilkårene i stiftelsesloven § 46 andre ledd.

Dette vil være annerledes dersom styret tolker vedtektene slik at det er de opprinnelige kommunegrensene som var ment å være stiftelsens geografiske virkeområde, men at tungtveiende grunner tilsier at det etter sammenslåingen likevel er de nye kommunegrensene som bør gjelde for stiftelsen. I dette tilfellet vil vedtektsendringen ikke være en presisering av det som må antas å være oppretters intensjon. Det vil være en reell vedtektsendring som skal behandles etter de strengere vilkårene i stiftelsesloven § 46 første ledd.

Når kommunen har en rolle i stiftelsen

Det som er sagt ovenfor om å tolke det geografiske virkeområdet for formålet til stiftelsen, vil på tilsvarende måte gjelde for andre bestemmelser i vedtektene som viser til kommunenavn. For eksempel der kommunen er valgorgan for styremedlem eller er involvert i administrasjonen av stiftelsen.

Da kan det være aktuelt å gjøre reelle endringer for å komme mest mulig i samsvar med oppretters intensjon, for eksempel slik at andre enn kommunen blir valgorgan i fremtiden. Dette vil kunne være best i tråd med prinsippet i stiftelsesloven § 47 om at endringer i vedtektene, skal være minst mulig inngripende opp mot oppretters opprinnelige siktemål med bestemmelsen.

Er det en frist for å endre vedtektene?

Det gjelder ingen absolutt frist for eventuelle endringer, men det er viktig at stiftelsen etter kommunesammenslåingen, holder seg til gjeldende vedtekter slik styret mener disse er å forstå. Dersom styret mener at det bør skje en reell endring av vedtektene, er det viktig å være oppmerksom på at slike endringer ikke vil være gyldige før Stiftelsestilsynet har fattet vedtak om å godkjenne dem.

Hvordan du går fram for å endre vedtekter kan du lese mer om her.